Slik fanger du abbor: finn stimen, så fyller du økta

Abboren svømmer sjelden alene. Får du én på en vegetasjonskant, er det god sjanse for at tjue til står rett bak den, og det er nettopp derfor en treg morgen kan slå om til ei intens økt i løpet av tre kast. Vår abbor (Perca fluviatilis) og den amerikanske gulabboren (Perca flavescens) er nære slektninger i samme slekt, og de oppfører seg nesten helt likt: stripete, piggete, grådige og sosiale. Får du plasseringen riktig, går resten av seg selv. Det er hele greia med abbor. Finn stimen, så fyller du økta.

Derfor er abboren en drømmefisk for nybegynneren

Abboren er tilgivende på en måte gjedde og gjørs aldri er. Den hugger midt på lyse dagen, den finnes overalt, og den tar små agn med full overbevisning. Den er en synsjeger som trenger brukbart lys og rimelig klart vann for å spore byttet, så midt på dagen funker fint og du er ikke låst til daggry og skumring for å få fisk (svakt lys i dagens ytterkanter hjelper likevel, mer om det straks).

Den holder seg dessuten liten, noe som er en del av sjarmen. En "god" abbor er 25 til 35 cm (10 til 14 tommer). Verdensrekorden for gulabbor ligger på vel 18 tommer og rundt 4 pund, så ingen blir tappet for sene. Det betyr at du kan skalere ned alt og ha det morsommere: 4 til 8 lbs sene (omtrent 2 til 4 kg), ei lett eller ultralett stang og et lite snelle. Lett utstyr gjør en abbor på et halvt kilo til en skikkelig kamp. Det er den perfekte fisken å sette i hendene på et barn, og den perfekte abborfisken å lære seg å lese struktur på før du gir deg i kast med større arter.

Finn strukturen, finn stimen

Abboren ligger ikke spredt på måfå utover åpent vann. Den holder seg til struktur og kanter, og bruker dem til å overfalle småfisk og virvelløse dyr. Lær deg å lese disse stedene, så slutter du å fiske i dødt vann.

Se etter:

• Vegetasjonskanter og skjøten der vegetasjonen møter åpen bunn
• Skråninger og alle skarpe dybdeendringer
• Brygger, havnemoloer, sluseporter og brofundamenter
• Båtbrygger, fortøyde kanalbåter og pontonger
• Sunket tømmer, krattdunger og all hard struktur på bløt bunn

I elver og kanaler er stille vann inntil strømmen rene gullet, abboren ligger ut av strømmen og lar maten skylles til seg. I stillestående vann er en ren skråning nær ei grunn vik ofte hele historien. Fisken flytter rundt den med årstidene, men selve strukturen blir liggende, så det lønner seg å huske gode plasser og komme tilbake.

Uansett hva du fisker, fortsett å flytte deg til du får første hugget. To eller tre kast på en plass uten svar, flytt deg fem eller ti meter og prøv igjen. Abboren står tett samlet, så forskjellen mellom null og en fisk på hvert kast kan være en eneste stanglengde. Når du treffer på én, ro skikkelig ned og fisk akkurat den flekken nøye, for da har du nettopp funnet flokken.

Følg agnfisken og kalenderen

Abboren går dit maten går, og det skifter gjennom året. Om våren samler den seg på grunnene for å gyte når vannet når rundt 7 til 11°C (45 til 52°F), ofte på bare 1 til 2,5 m (3 til 8 fot) drapert over vegetasjon og tømmer. Det er enkelt, synlig fiske.

Gjennom sommeren presser varmere vann og sterk sol den ut på nærliggende skråninger, ofte 3 til 7,5 m (10 til 25 fot) ned, og den hugger hardest i de kjøligere ytterkantene av døgnet. Varmen betyr virkelig noe her: abboren begynner å bli stresset når vannet klatrer forbi omtrent 23 til 26°C (73 til 79°F), så i en sommerhetebølge er det de tidlige og sene vinduene og det dypere, kjøligere vannet som gjør jobben.

Om høsten flytter den tilbake grunnere, ofte 2,5 til 3,5 m (8 til 12 fot), og hugger aggressivt for å legge på seg, ofte drivende agnfisk langs vegetasjon og stein. Dette er beste tida for både antall og størrelse. Om vinteren grupperer den seg tett sammen og fortsetter å spise, og det er derfor den er den selvsagte isfiskearten over hele Sverige og nordlige USA. Ingen is på vannet ditt? Da samler den seg fortsatt på grunne platåer og roer seg ned, så mindre agn og et mykere inntrekk vinner.

Agnet og sluken som faktisk virker

Du trenger ingen stor boks. Abboren spiser små ting, så match det.

Jigg er arbeidshesten. En 2 til 3 tommers (5 til 7 cm) paddletail, shad eller finessemark på et lett jigghode, hoppet sakte langs bunnen, dekker vann og trigger fisk. Når de er kresne, bytt til drop-shot: en liten jigg på en krok i størrelse 4 knyttet et stykke opp på senen, med et blylodd i form av en blyant (3 til 10 g) nederst. Start agnet rundt 30 til 45 cm (en og en halv fot) over bunnen og flytt loddet opp eller ned til du finner spisedybden. Drop-shot lar deg holde agnet blikkstille i hugsonen og dirre det på stedet, noe stimabboren har veldig vanskelig for å la være. Hugget kan være et brutalt rykk eller det svakeste lille napp, så følg med på senen.

Små hardagn drar også sin del av lasset. Spinnere (tenk en Mepps i størrelse 1 eller 2 eller en Rooster Tail), små kastsluker og pittesmå wobblere lokker alle fram reaksjonshugg, særlig når du leter etter en streifende stim. De er dessuten en topp måte å la et barn bare kaste og sveive og likevel få fisk.

For ren enkelhet slår ingenting en mark eller noen få fjærmygglarver under en dupp, stilt inn slik at agnet svever rett over bunnen. Det er den klassiske abbormetoden av en grunn, og den slår fortsatt alt annet på en tung dag. Står fisken dypere, holder en paternosterrigg (en eller to kroker på korte tafser over et lodd) agnet rett over bunnen der abboren liker det.

Trapp opp for kjempene

Her er knepet som skiller ei bøtte med små fra et par skikkelige klabber. Store abborer og små abborer holder gjerne avstand til hverandre. Når abboren først har vokst forbi omtrent 25 cm (10 tommer), blir den kannibal og spiser gladelig mindre abbor, så kjempene står ofte litt dypere og litt for seg selv, et stykke fra stimene av håndstore yngel.

Så hvis hvert kast gir en 12 cm-fisk, er det vinket ditt, ikke belønningen din. Flytt ut til den dypere kanten av strukturen, foten av skråningen, utsiden av vegetasjonsbeltet, de dypere brofundamentene. Trapp opp agnet samtidig. En større fisk vil ha en større munnfull, så gå fra en 2-tommers grub til en 3 til 4 tommers shad, eller kjør en liten wobbler som smågutta ikke får inn i munnen. Færre hugg, bedre snitt. Den byttehandelen er nesten alltid verdt det når du jakter på en personlig rekord.

Et par ærlige ord om forholdene. Overskyet himmel med lett krusning ("abborkrus") slår som regel flatt, glitrende, speilblankt vann, det svake lyset vipper oddsen i rovfiskens favør. Og selv om abboren hugger hele dagen, er den første lystimen og den siste timen før mørket faller fortsatt dagens letteste hugg. Du må ikke fiske dem, men kan du, så gjør det.

Kortversjonen: finn struktur, fortsett å flytte deg til første hugget, og mal så den flekken. Fisk små jigger eller drop-shot, ha en dupp-og-mark-rigg i reserve, og når de små svermer, gå dypere og større for kjempene. Lett sene, enkelt utstyr, dagtid. Det er virkelig en av de mest nybegynnervennlige måtene å få fisk på, hvor som helst i Sverige, Storbritannia eller USA.

Vil du ha et forsprang, kan du se hvor abboren trolig hugger nær deg akkurat nå, med live vær og de nærmeste plassene, gratis og uten innlogging, på napp.fish.